Atikkelen er skrevet av Oleif Johnsen og publisert i Våronnavisa 2007.

OPTIMISTISK SATSING PÅ MELKEPRODUKSJON I KVÆNANGEN

Kvænangen kommune i Nord-Troms har vært hyppig hjemsøkt av nedleggelsesspøkelset i jordbruket. I dag er det bare 4 melkebruk som ennå er i drift. Likevel er det noen som har beholdt troen på at det skal være mulig å leve av jordbruk også i denne kommunen. På Buktenes Gård har familien Svein Olav Thomassen (42), Anne Katrine Bårdseth (38) sammen med barna Jørgen (10) og Sigrid (6) satset 4 millioner kroner på et nytt løsdriftsfjøs, og har nå hatt nyfjøset i bruk fra høsten 2006.

Situasjonen før utbygginga

Gammelfjøset ble opprinnelig bygd på 50-tallet. I 1965 ble det bygd sauefjøs og i 1977 ble det bygd ny kuavdeling, mens sauefjøset ble ombygd til silo og lager. Kuavdelinga fra1977 var planlagt for 12 årskyr pluss 35 % påsett. Fjøset var imidlertid i ferd med å bli nedslitt, og valget sto mellom å bygge nytt eller å ruste opp gammelfjøset. Før valget ble tatt gjorde Svein Olav grundig arbeid med å sette seg inn i hva som krevdes i en framtidsrettet melkeproduksjon. Han har gjennom flere år reist mye for å se på nye fjøs og utstyr for melkeproduksjonen og for grovforproduksjon. Valget falt til slutt på nybygg.

Forberedelser til utbygging

Driftsplanen for nybygget tar utgangspunkt i en melkekvote på 110.000 liter. Kvota er kjøpt opp over flere år, og siste driftsåret i gammelfjøset hadde bruket 30 % større kvote enn det de klarte å produsere. I og med at mange bruk har lagt ned drifta har det vært enkelt å få tak i leiejord. Arealgrunnlaget er økt fra 177 dekar i 2002 til 425 dekar i 2007.

Nyfjøset

Nyfjøset er et vanlig løsdriftsfjøs med tett golv med skrapeanlegg, 30 liggebåser og melkestall. I tillegg er det plass til 30 kalver og ungdyr. Gjødsla blir pumpet til en utvendig gjødselkum i betong. Brukeren valgte å bygge med smalt forbrett, og takmontert forutlegger (band). Innvendig bredde på forbrettet er 1,1 meter. Forutleggersystemet fungerer svært bra, men i ettertid har han kommet til at forbrettet burde vært 20 cm bredere for å få plass til mer for.

Den gamle siloen brukes fortsatt, men rommer bare gras fra ca. 100 dekar eng. Det er derfor nødvendig å presse gras fra ca. 230 dekar i rundballer.

Byggearbeidene startet opp i august 2005, og fjøset var innflyttingsklar høsten 2006. Bygningen var kostnadsberegnet til mellom 3 og 3,5 millioner kroner. Det var imidlertid ikke mulig å få inn anbud som lå i nærheten av kostnadsoverslaget. Bygningen ble derfor betydelig dyrere enn først kalkulert, og endte til slutt på knapt 4 millioner. Med at prosjektet ble satt ut på anbud visste brukeren om kostnadsøkningen før bygginga ble igangsatt.

Erfaringer med nyfjøset

Etter første vinteren i nyfjøset synes Svein Olav at det meste har fungert bra. Det oppstod litt startproblemer med gjødselskrapeanlegget p.g.a. jernspon i olja, men dette ble det ordnet opp i etter hvert. Ellers har de tekniske innretningene funger godt. Spesielt fornøyd er brukeren med forutleggingssystemet. I de kaldeste periodene i vinter var det merkbart mer fukt i nyfjøset enn det har vært i gammelfjøset, men dette har ikke skapt spesielle problemer. Løsdriftsfjøset gir litt større utfordringer når det gjelder reinhold enn et tradisjonelt båsfjøs. Dette har ikke gitt negative utslag på melkehygiene og melkekvalitet.

Utprøving av strøing med sagflis på madrassene i liggebåsene har vist at kyrne konsekvent velger strødde båser. Det har ikke vært problemer med dyrehelsa etter innflyttinga. Kyrne synes i trives, og noen av dem er så begeistret for den automatiske børsten at de blir litt for tynn i pelsen på utsatte steder.

Maskinsamarbeid

Sammen med en av de andre melkeprodusentene har Svein Olav kjøpt gjødselvogn og utstyr for å presse rundballer. Det uformelle samarbeidet omfatter også lån og bytte av redskaper brukerne har kjøpt hver for seg. Selv om avstanden til nabobruket er 20 km har samarbeidet fungert svært godt. Om det skulle oppstå uoverensstemmelser avgjøres dette på biljardturneringa som arrangeres hver søndag.

Muligheter for sidevirksomheter

Svein Olav har i mange år drevet med honningproduksjon på hobbybasis, men synes ikke fortjenesten frister til å utvide produksjonen. Gården grenser til den fiskerike Nordstraumen, og har derfor unike muligheter for å utvikle fisketurisme. Dette er en framtidig ressurs for gården, men så lenge som Anne Katrine har full jobb på skolen, har familien mer enn nok å styre med.

Fritida på gården

Sammen med to av de andre melkeprodusentene i Kvænangen har gården hatt avløser i hel stilling. Fritida har vært brukt mye på reiser og kurs for å samle fagkunnskaper, og for å se landbruksdrift under andre forhold enn i Nordstraumen.

Ellers er virksomhetslista for familien på Buktenes gård så lang at det er lett å skjønne at ordet "fritidsproblem" er ukjent der på gården. Det er bygd badestamp, grillhus og biljardsalong over garasjen. Det arrangeres påskebord, det brygges øl og vin (på hobbybasis) og produseres honning, lys og drops.

Gården har for øvrig sin egen hjemmeside http://sothomas.home.online.no der du kan lese mer om Kvænangen kommune og om Buktenes Gård.