Landbruket i Kvænangen

Da eg begynte å legge ut dette på hjemesiden gjorde eg et par søk på landbruk og Kvænangen for å finne ut hva som var skrevet tidliger. Eg ble nok ikke veldig overrasket over at det fantes så lite. For å skryte litt var vel det mest fornuftige eg fant skrevet på min hjemmeside i 2001 / 2002.

Sitat "Det til tross for den store nedleggingsbølgen vi har hatt og kommer til å få videre. Skal vi ikke bli en utdøende rase må vi skjøtte vårt bo riktig."

STRATEGIER FOR LANDBRUKSRELATERT NÆRINGSUTVIKLING I TROMS 2005 - 2008
Manglende kapasitet og kompetanse i tiltaksapparatet i kommunene. Etter at kommunene overtok ansvaret for landbruksforvaltningen er bemanningen både halvert og mer til. Det er få kommuner som har kapasitet og dermed kompetanse til å drive landbruksbasert næringsutvikling, til tross for en klar sammenheng mellom kommunal innsats og faktisk næringsutvikling.
Mange kommuner har nok heller ikke tatt innover seg at de parallelt med mer beslutningsmyndighet også er gitt mer ansvar for forvaltning og utviklingsoppgaver innen landbruksbasert næringsutvikling.

Legg spesielt merke til følgende punkt: "klar sammenheng mellom kommunal innsats og faktisk næringsutvikling."

I Jordbruksoppjøret 2006 ble det bestemt at det skulle gjøres en Evaluering av omsetningsordningen for melkekvoter. Dette ble gjort og fylkesmannen har følgende kommentar til resultatet i Troms.

Fylkesmannen i Troms påpeker i en kommentar til analysen av Troms at et godt produksjonsmiljø ikke kun kan måles ved det relative antallet produsenter i en kommune. Ser man vekk fra de små produksjonskommunene Bjarkøy, Storfjord og Gratangen mener Fylkesmannen at det er de kommunene med et "positivt" produsentmiljø som har hatt en størst økning i kvote som følge av kjøp og salg. Med et positivt miljø inkluderes da elementer som fysisk avstand/klynger, kommunenes prioritering av landbruket og velfungerende veiledningsinstanser.

I følge strategisk næringsplan fra 1992 står det følgende om landbruket i beskrivelsen om nåsituasjon: Landbruket har vært og er en viktig næringsvei i Kvænangen. Landbruket er tidligere drevet i kombinasjon med annen næring, men har etter hvert gått over til å bli mer heltids bruk. Derfor er antallet bruksenheter gått sterkt tilbake, men antallet melkekuer pr bruk i har steget. Gjennomsnittsstørelsen på melkeproduksjonsbrukene er 14 kyr.
I 1975 var det 33 melkeprosusenter og 180 kyr i kommunen. Det ble produsert ca 4000 kg melk pr ku pr år. I 1991 er det 17 melkeprodusenter og 230 kyr i kommunen. Nå gir "Dagros" nærmere 8000 kg melk pr år. Bøndene i Kvænangen er svært flinke og ligger på topp i landssammenheng når det gjelder produsert melkemengde pr ku. Dette viser at bøndene og dyra trives i felleskap.
Saueholdet i Kvænangen har også utviklet seg mot flere større enheter, men har er det ikke uvanlig at man ennå finner kombinasjon med annen næring. Antallet sauer har vært stabilt de siste 10 årene med ca 800 vinterfora sauer.

I følge samme plan står det å lese at 65 personer er sysselsatt i jordbruket. Noe som utgjør knapt 12 % av totalt antall sysselsatte. Kun komunnen sysselsetter mer med 180 personer.

Under kapitlet om målsetning i samme plan står det å lese: Kvænangen kommune har i dag et aktivt landbruk basert på melkeproduksjon, kjøttproduksjon, eggproduksjon, bær-/Grønnsaksproduksjon og noe skogsvirke. Melkeprodusjon er meget bra i landsmålestokk pr. ku og kompetansenivået i landbruket er tilsvarende høyt.

Til tross for en mulig EF-tilpasning og endret landbruksstruktur skal vi aktivt arbeide for økning av tradisjonell landbruksproduksjon. På mindre enheter, som ikke har tilstrekkelig arealgrunnlag, sklal det vurderes alternative produksjonsmuligheter som krever mindre areal.

I følge Store Norske leksikon var syselsetninga i Kvænangen slik fordelt i 2001

I 1990 ble det fra Kvænangen levert 1,46 mil liter melk fordelt på 17 leverandører (8 i 2001). I følge næringsplanen var det 65 personer sysselsatt i landbruket.

I 2004 Hadde landbruket i følge Verdiskapningsraporten fra Nilf en total verdiskapning på 4.6 million kr. Av dette var 3,3 totalt fra melkeproduksjonen, 350 tusen fra sau og ca 900 tusen fra gris. Det var da totalt 24 årsverk og en omsetning på 11.2 mil kr. Det var da bare 7 leverandører av melk i kommunen.

Pr november 2006 er tallet 4 produsenter av melk med en mulig leveranse av melk i overkant av 600 tusen liter. Grovt regnet en verdiskapning på 2,2 mil.

Rundt 1997 hadde vi et møte hvor eg fikk spørsmålet fra en annen gårdbruker. Hvor mange melkeprodusenter trur du slutter i løpet av 5 år. Eg svarte noe slikt som muligens et par stykker.
Nei sier vedkommende som spurte, 50 % kommer til å legge ned de neste fem årene. Etter å ha tenkt litt over det måtte eg gi vedkommende rett i sin spådom.

Rundt 1998 var det et aktivt år med lokale bygdeutviklingsprosjekter rundt om i Kvænangen. Da prøvde i alléfall eg å selge inn denne spådommen ovenfor de som var på disse møtene. Blant annet Jordbrukssjef, Tiltakssjef og ordfører. Beklageligvis så var vi naiv og trudde at en slik dyster spådom ville vekke interesse og ønske om at dette skal vi for alt i verden prøve å ta tak i.

Spådommen vår trengte ikke 5 år for å gå i oppfyllelse. Og vi ser at det har vært en halvering etter dette også og flere vil komme.

Da vi spådde i 1997 var det jo fordi vi såg en utvikling som var i annmars. Etter min mening hadde den startet flere år tidligere.

Vi ser andre kommuner rundt oss med en mye mindre nedgang i antall bruk. De har hatt vilje til å skjøtte sitt bo bedre enn oss.

Ja kunne vi ha gjort noe. Eg trur svaret er ja, men det eneste vi i dag er sikker på er hvordan det gikk når vi ikke gjorde noe. Tenk hvilken viktig næringsvei dette var på 90 tallet vist vi legger NILF sine tall fra 2004 til grunn, også ble det bare fine ord på et papir fra 1992 kalt strategisk næringsplan, men ingen handlig.

Til andre ikke ta Landbruket som en selvfølge. Det er de næringsvake kommuner med lite trykk som vil ta den største nedgangen som kommer. Det er der det er trykk, vilje og engaskjemang at investeringene vil komme i framtiden.

Fra 1. januar 2004 ble en rekke ansvarsområder knyttet til jord- og skogbruksforvaltning overført til kommunene.
Reformen er nært knyttet til det nye konseptet for landbruk som heter Landbruk Pluss. Målene med Landbruk Pluss, er å få mer lokalt tilpassede beslutninger, økt aktivitet og lokal "bolyst". I tillegg skal landbruk i større grad settes på det kommunale sakskartet. Mer konkret handler reformen om at kommunene nå har vedtaksmyndighet for flere økonomiske virkemidler (kulturlandskap, skog m.m.) og juridiske virkemidler (konsesjonslov, jordlov, skogbrukslov). Samtidig økes rammeoverføringene til kommunal landbruksforvaltning med ca. 125 millioner kroner.